Jakt og fangst

Rettighetene til å jakte tilhører grunneier og er ikke en del av allemannsretten. Jegere som ikke jakter på egen grunn, trenger derfor grunneiers tillatelse.

Unntaket er jakt på hav og fjord, hvor alle norske borgere kan jakte fritt, så lenge man følger reglene som er gitt i viltloven.

Jakt er også en måte å regulere viltbestanden på. Kommunen vedtar mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e).

Beskrivelse

Når kan du jakte?
Det er forskrift om jakt- og fangsttider som bestemmer hvilke arter det kan jaktes på i Norge og når jakta skal gjennomføres.

Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24.12 til og med 31.12. Det er heller ikke tillatt å jakte på langfredag, påskeaften eller første påskedag.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over landsdekkende jakttider i perioden 1. april 2022 – 31. mars 2028.

Hva kan du jakte?
Småvilt
Alle viltarter som ikke er storvilt, blir regnet som småvilt. Alle jaktbare fugler og arter som hare, bever, rødrev og mårdyrene (unntatt jerv) regnes derfor som småvilt.

Storvilt

Elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe.

Fri jakt på fugl i fjorden og i havet
Den frie jaktretten innebærer at du kan jakte fra båt på fugl som ligger på eller flyr over sjøvann, uavhengig av tillatelse fra grunneieren. Den frie jakten på fjorden og i havet er ikke knyttet til grunneierretten, men tilhører alle norske statsborgere og alle som har bodd i Norge det siste året, og som fremdeles bor i landet.

Se mer hos Miljødirektoratet om jakt på strand og fra grunner og skjær.

Målgruppe

Småvilt- og storviltjegere.

Kriterier/vilkår

Alle jegere må

være fylt 16 år, eller 18 år dersom du skal jakte storvilt
ha tatt jegerprøven
være registrert i Jegerregisteret
betale jegeravgift. Betales via jegerregisteret
ha gyldig jegeravgiftskort (digitalt eller på papir) og våpenkort
ha tillatelse fra grunneier eller rettighetshaver.
sende inn jakt- og fangstrapport til SSB, uansett om du har vært på jakt det året eller om du har vært på jakt uten å ha felt noe.

Spesielt for storviltsjegere

Ta skyteprøven dersom du jakter storvilt med rifle. Du må ha med dokumentasjon under jakt.
Ha avtale om ettersøkshund dersom du skal jakte på elg, hjort eller rådyr.
Hjortejegere må rapportere felte dyr til valdansvarlig representant. Kommunene tar imot rapporteringen fra valdansvarlig representant og sørger for at dataene legges i Hjorteviltregisteret.
Spør kommunen om det er krav til deg som jeger eller jaktrettshaver om å rapportere opplysninger om viltbestande i ditt jaktfelt eller vald. Det kan for eksempel omfatte sett elg eller hjort, innsamling av kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen.

Spesielt for fangst

Fangstredskaper som er satt ut, skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Ved bruk av bås, må du, innen ti dager før fangsten starter, melde fra til kommunen om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse og navn.
For snarefangst av rype skal det sendes skriftlig melding til kommunen ti dager før fangsten tar til. Meldingen skal gi opplysninger om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode.
Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen, skal fangstresultatet rapporteres inn av fangstmannen.
Miljødirektoratet har mer informasjon om regler for fangst og sanking av egg og dun.

Pris for tjenesten

Alle som skal utøve jakt, felling eller fangst i Norge, må betale jegeravgift. I siste halvdel av mars sender Miljødirektoratet ut informasjon til jegerne om at de må betale jegeravgift for kommende jaktår, til innboksen i Altinn eller til postkassen.

For å jakte elg, hjort og villrein må du betale fellingsavgift etter jakta. Fellingsavgiften for elg og hjort skal betales på den måten kommunen bestemmer.